ingenting som er i stand til å opprettholde en invasjonsstyrke av noen størrelse. Men i alt dette, Akaba, som ligger helt i den sørlige enden av
(nothing capable of sustaining an invasion force of any size. But in all this, Aqaba, lying at the very southern end of the)
Aqaba, som ligger på den sørligste spissen av området omtalt i Scott Andersons «Lawrence in Arabia», beskrives som et sted som mangler kapasitet til å støtte en invasjonsstyrke. Denne begrensningen antyder at den strategiske betydningen av Akaba i sammenheng med militære operasjoner ble ansett som utilstrekkelig, noe som gjør det til en usannsynlig kandidat for en vellykket storskala invasjon. I den bredere historiske fortellingen om regionen har dette implikasjoner for de militære strategiene som brukes under konflikter.
Boken utforsker det komplekse nettet av krig, svik og keiserlige ambisjoner som preget kampanjene i Midtøsten i løpet av epoken. Lawrences engasjement og den bredere geopolitiske dynamikken avslører forviklingene og ofte dårskapen ved imperialistiske bestrebelser i å forme det moderne Midtøsten. Akaba fungerer som en symbolsk plassering i denne intrikate fortellingen, og fremhever utfordringene og begrensningene militære styrker står overfor når det gjelder å opprettholde operasjoner i et slikt terreng.