Nå, hvor var vi? Les meg tilbake den siste linjen. '' Les meg tilbake den siste linjen, 'les tilbake korporalen som kunne ta korthår.' Ikke min siste linje, dum! ' Oberst ropte. 'Noen andres.' 'Les meg tilbake den siste linjen.' Les tilbake korporalen. 'Det er min siste linje igjen!' skrek oberst og snudde lilla av sinne. 'Å, nei, sir,' korrigerte korporalen. 'Det er min siste linje. Jeg leste den for deg for bare et øyeblikk siden. Husker du ikke, sir? Det var bare et øyeblikk siden.
(Now, where were we? Read me back the last line.''Read me back the last line,' read back the corporal who could take shorthand.'Not my last line, stupid!' the colonel shouted. 'Somebody else's.''Read me back the last line.' read back the corporal.'That's my last line again!' shrieked the colonel, turning purple with anger. 'Oh, no, sir,' corrected the corporal. 'That's my last line. I read it to you just a moment ago. Don't you remember, sir? It was only a moment ago.)
I dette utdraget fra Joseph Hellers "Catch-22", oppstår en humoristisk og kaotisk utveksling mellom en oberst og en korporal. Oberst, frustrert og sint, krever at korporalen gjentar den siste linjen han nettopp har hørt, men korporalen tolker forespørselen. I stedet for å erkjenne oberstlinjen, insisterer han på å referere til sin egen, og skape en forvirrende og komisk situasjon. Dette gjenspeiler absurditet og feilkommunikasjon som er utbredt i militære omgivelser, et...