Pride går foran fallet. All ære er flyktig. Icarus brente vingene. Mennesket likte å være en gigant - men det er faen, kamerat. Det er ikke nødvendig å tro på tilfeldigheter og sprekk om morgenen og om natten for å huske at omsorgen aldri er for mye, og at det som er mer dårlig. Etter bacchannel og orgier kommer den moralske bakrus alltid. Det er en naturlov, min kjære venn.
(Pride precedes the fall. All glory is ephemeral. Icarus burned his wings. The human being liked to be a giant - but it's the fuck, comrade. There is no need to believe in chance and crack in the morning and at night to remember that care is never too much, and that what is more bad. After bacchannel and orgies, the moral hangover always comes. It is a law of nature, my dear friend.)
Sitatet understreker den forbigående naturen til ære og suksess, og advarer om at overdreven stolthet ofte fører til undergang. Den refererer til Icarus, den mytologiske figuren som mislyktes på grunn av hans hubris, og tjente som en påminnelse om at menneskelig ambisjon kan føre til selvdestruksjon. Til tross for våre ønsker om å heve oss selv, må vi være jordet og anerkjenne våre begrensninger for å unngå fallgruver av arroganse.
Teksten fremhever også viktigheten av omsorg og måtehold i livet. Det antyder at overbærenhet, enten det er i glede eller overflødig, uunngåelig fører til konsekvenser, sammenlignet med den "moralske bakruset" som følger overdreven åpenbaring. Dette fungerer som en refleksjon over naturlovene som regulerer menneskelig atferd, og oppfordrer til en balansert tilnærming til livet i stedet for et definert av flyktige øyeblikk av ære.