I Alexander McCall Smiths "Love Over Scotland" observerer forfatteren humoristisk den utbredte trenden med romanskriving i Edinburgh, og antydet at hvis du spurte rundt, vil mange lokale hevde å jobbe med en roman. Denne overflod av forfattere skaper en mangel på unike karakterer, noe som fører til et humoristisk dilemma for potensielle forfattere.

Ironien ligger i ideen om at hvis noen skulle skape karakterer som også er forfattere, vil historiene deres sannsynligvis gjenspeile det samme fenomenet å skrive om skriving. Dermed blir kreativitetssyklusen en selvreferensiell sløyfe, og fremhever utfordringene og quirkene i den litterære verden.