I Barbara Kingsolvers bok "Unsheltered" fremhever fortellingen forskjellen mellom de velstående og de sliter massene. Et utvalg av individer hamstre ressurser og rikdom, og etterlater utallige andre, som Papu, som lengter etter bedre muligheter. Denne situasjonen skaper et sterkt skillelinje, der en liten gruppe kontrollerer flertallet av eiendeler mens mange forblir i fattigdom.
Sitatet reiser et spørsmål om bærekraften til en slik ubalanse. Det antyder at denne ulikheten kan vedvare i en begrenset periode, kanskje bare fem til seks år til, før den når et tippepunkt. Kingsolver inviterer leserne til å vurdere de langsiktige implikasjonene av denne samfunnsstrukturen og potensialet for endring.