Han våknet og blinket fra svak hodepine, og da han åpnet øynene, så han en verden som satte seg i kaos der alt var i naturlig orden.
(He woke up blinking from a slight headache and when he opened his eyes he saw a world seething in chaos where everything was in natural order.)
I sitatet våkner hovedpersonen med mindre hodepine, noe som indikerer en følelse av desorientering. Når han åpner øynene, observerer han en kaotisk verden som paradoksalt nok ser ut til å fungere på sin egen naturlige måte. Denne kontrasten mellom hans ubehag og den omkringliggende lidelsen gjenspeiler virkelighetens kompleksiteter i fortellingen.
Bildene formidler en dypere kommentar til verdens tilstand, og antyder at selv om det ytre miljøet kan virke svulstig, opererer det under sine egne regler. Hellers arbeid fremhever ofte absurditeter i krig og liv, og dette øyeblikket innkapsler forvirringen og fremmedheten som kjennetegner hovedpersonens opplevelser.