Hun kalte ham alltid Luca, på italiensk måte, og sa det med den morsomme trans-europeiske intonasjonen, aksenten som er merkelig plassert på den første stavelsen: 'Hvor er loo-ka?', Akkurat som Audrey Hepburn sa: 'Ta bildet- ture, 'i morsomt ansikt.
(She always called him Luca, in the Italian manner, and said it with that funny trans-European intonation, the accent oddly placed on the first syllable: 'Where's Loo-ka?', just like Audrey Hepburn saying, 'Take the pic-ture,' in Funny Face.)
I "Paris to the Moon" fremhever Adam Gopnik en unik måte å uttrykke kjærlighet gjennom karakterens distinkte måte å uttale navnet 'Luca.' Denne italienske innflytelsen tilfører et lag med sjarm og personlig berøring til talen hennes, og setter en kjent tone i forholdet deres. Uttalen hennes, som understreker den første stavelsen, fremkaller en leken og kulturell essens, som minner om Audrey Hepburns ikoniske levering i filmen "Funny Face."
Måten hun kaller ham gjenspeiler ikke bare hennes kjærlighet, men også en dyp forbindelse til italiensk kultur, og tilfører deres samspill med varme og karakter. Denne språklige detaljen beriker fortellingen ved å vise frem samspillet mellom språk, kultur og personlige forhold i sammenheng med Paris, en by verdsatt for sin kunstnerskap og romantikk.