Karakterene i Joseph Hellers "Catch-22" finner ut at å bruke åtte timer i måneden å skyte Skeet fungerer som en verdifull treningsøvelse. Denne opplevelsen honer ikke bare skyteferdighetene sine, men hjelper dem også til å tilpasse seg absurditetene i krigen. Den repeterende handlingen med å skyte skeet blir en form for praksis som gjenspeiler kaoset og tilfeldigheten i deres situasjoner.
Denne opplæringen, selv om den er tilsynelatende triviell, understreker en dypere kommentar til arten av militær trening og forberedelse. Gjennom linsen til Skeet -skyting illustrerer Heller hvordan karakterene sliter med kravene i miljøet, samtidig som de fremhever absurditeten som ligger i deres opplevelser.