Synkende ugyldige blåste kyss til ham fra Windows. Forelede butikkeiere jublet ekstatisk fra de smale døråpningene i butikkene sine. Tubas krøllet. Her og der falt en person og ble trampet i hjel.
(Sinking invalids blew kisses to him from windows. Aproned shopkeepers cheered ecstatically from the narrow doorways of their shops. Tubas crumped. Here and there a person fell and was trampled to death.)
I Joseph Hellers "Catch-22" skildrer scenen en kaotisk feiring der spenningen når en feber tonehøyde. Ugyldige, som ikke klarer å delta aktivt, uttrykker sin glede ved å blåse kyss, mens entusiastiske butikkeiere heier fra døråpningene, og fremhever en felles ånd til tross for den omkringliggende uroen. Denne jublende atmosfæren punkteres av lydene fra Tubas, som symboliserer et festlig, men likevel kaotisk miljø. Imidlertid, midt i avsløringen, tar feiringen en mørkere vending etter hvert som situasjonenes virkelighet blir tydelig. Folk blir fanget opp i spenningen til farenes punkt, med individer som tragisk faller og blir trampet. Denne sammenstillingen av glede og vold understreker absurditeten og uforutsigbarheten av hendelsene som utspiller seg, et tilbakevendende tema i Hellers arbeid. Feiringen, selv om den er livlig, utsetter også livets skjørhet i møte med kaos.