Noen andre skal lese for meg eller gå hjem til meg i moskeen, og/eller fortelle meg at du ikke skal ta noe fra Vesten fordi Vesten er fienden og så videre. Det er opp til meg å bestemme. Jeg er intelligent nok til å være kritisk mot Vesten og ta det jeg trenger og avvise det som er dårlig for meg.
(Someone else is going to read for me or go at my place to the mosque, and/or to tell me you shouldn't take anything from the West because the West is the enemy and so on. It is to me to decide. I am intelligent enough to be critical towards the West and take what I need and reject what is bad for me.)
Denne dyptgripende uttalelsen kjemper med ideen om individuell autonomi og kritisk tenkning i sammenheng med kulturell påvirkning og ideologisk rigiditet. Den fremhever spenningen mellom samfunnsmessig eller fellesskapspress for å tilpasse seg og den personlige evnen til å skjelne. Foredragsholderen legger vekt på personlig handlefrihet – makten til å selektivt vurdere ideer og kulturelle produkter, i stedet for å akseptere eller avvise engrossalg.
Sitatet gir gjenklang med kompleksiteten ved å navigere i globale kulturelle utvekslinger, spesielt mellom Vesten og andre deler av verden der holdninger til vestlig innflytelse svinger mellom beundring og mistenksomhet. Fatema Mernissi hevder klokt sin rett til å engasjere seg intellektuelt og kritisk med vestlig kultur, og utfordrer det binære perspektivet «oss mot dem» som ofte forenkler globale relasjoner til konflikt og opposisjon. Dette oppmuntrer til en uavhengig tankegang som verken blindt aksepterer eller fullstendig avviser ytre påvirkninger.
Dessuten kan denne uttalelsen sees på som et argument for intellektuell suverenitet og vekst. Den hevder at sann modenhet ligger i evnen til å sile gjennom kulturer og ideer for å identifisere hva som er fordelaktig eller skadelig personlig, kulturelt eller sosialt. Den kritiserer også portvaktstendensen til noen samfunnsstemmer som antar å begrense eller diktere hva andre skal tro. Ved å si «det er opp til meg å bestemme», insisterer Mernissi på selvbestemmelse.
I en verden som blir stadig mer sammenkoblet og polarisert, tar denne tilnærmingen til orde for gjennomtenkt, kritisk engasjement og demontering av rigide ideologiske vegger. Til syvende og sist inspirerer dette sitatet til refleksjon over hvordan vi danner vår tro blant ulike påvirkninger og oppmuntrer til tillit til personlig dømmekraft.