Squatting på gamle bein og ekskrement og rustent jern, i en hvit blam av varme, strekker et panorama av nakne idioter til horisonten. Fullstendig stillhet - Talesentrene deres blir ødelagt - bortsett fra knekken av gnister og popping av singede kjøtt når de påfører elektroder opp og nedover ryggraden. Hvit røyk av brennende kjøtt henger i den ubevegelige luften. En gruppe barn har bundet en idiot til et innlegg med piggtråd og bygd en ild mellom beina og står og ser på med bestials nysgjerrighet når flammene slikker lårene. Hans kjøtt rykker i ilden med insektskv.
(Squatting on old bones and excrement and rusty iron, in a white blaze of heat, a panorama of naked idiots stretches to the horizon. Complete silence - their speech centres are destroyed - except for the crackle of sparks and the popping of singed flesh as they apply electrodes up and down the spine. White smoke of burning flesh hangs in the motionless air. A group of children have tied an idiot to a post with barbed wire and built a fire between his legs and stand watching with bestial curiosity as the flames lick his thighs. His flesh jerks in the fire with insect agony.)
Scenen som er avbildet er en av grufull øde, der mennesker, referert til som "nakne idioter", eksisterer i en skjev og brutal virkelighet. De er omgitt av rester av forfall og vold, med en dyp stillhet som indikerer at deres kapasitet for kommunikasjon er utslettet. Bildene fremkaller en følelse av lidelse når de gjennomgår grusomme elektriske behandlinger, med atmosfæren fylt med den kvalmende lukten av brennende kjøtt.
I dette dystre tablået viser små barn en kjølig løsrivelse mens de plager en av de plagede figurene bundet av piggtråd. Flammene som oppsluker ham fungerer som et grotesk opptog, og fremhever den grusomme nysgjerrigheten til tilskuere. Denne passasjen avslører med tvang dybden av menneskelig grusomhet og den sterke virkeligheten av smerte, og viser frem Burroughs 'kritikk av samfunnet og dets dehumaniserende krefter.