Stjel kaptein Black's bil, sa Yossarian. Det er det jeg alltid gjør. Vi kan ikke stjele noen bil. Siden du begynte å stjele den nærmeste bilen hver gang du ønsket en, er det ingen som forlater tenningen på.
(Steal Captain Black's car, said Yossarian. That's what I always do. We can't steal anybody's car. Since you began stealing the nearest car every time you wanted one, nobody leaves the ignition on.)
I "Catch-22" uttrykker Yossarian en praktisk, men moralsk tvilsom tilnærming til å skaffe en bil, og antyder at å stjele Captain Blacks kjøretøy er hans vanlige metode. Dette gjenspeiler en følelse av desperasjon og absurditeten i beslutninger om krigstid, der overlevelse ofte trumfer etiske hensyn. Yossarars kommentar understreker lengdene som enkeltpersoner går for å navigere i konfliktkaoset.
Hennes venn teller imidlertid denne forestillingen ved å påpeke konsekvensene av slike handlinger. Siden Yossarariens vane med å stjele biler har eskalert, har det ført til at folk er mer forsiktige, og sikret at de ikke forlater bilene sine med tenningen på. Denne dialogen fremhever ringvirkningen av individuelle handlinger i en bredere samfunnskontekst, og viser utfordringene med å opprettholde moral i et system som er full av absurditet.