Supermann? ' Clevinger gråt. 'Superman?' 'Supraman,' Yossarian korrigerte.
(Superman?' Clevinger cried. 'Superman?' 'Supraman,' Yossarian corrected.)
I romanen "Catch-22" av Joseph Heller, uttrykker en karakter som heter Clevinger vantro når han nevner navnet "Superman." Yossarian korrigerer ham imidlertid ved å referere til karakteren som "supraman", og fremhever et tema for absurditet og forvirring som er til stede gjennom fortellingen. Denne lille utvekslingen gjenspeiler bokens større kommentar til irrasjonaliteten i krig og samfunn, der skille mellom virkelighet og fars ofte uskarpe. Dialogen tjener også til å illustrere karakterenes kamp med sine egne identiteter og de skjeve oppfatningene som oppstår i ekstreme situasjoner. Heller bruker slike øyeblikk for å kritisere ikke bare det militære byråkratiet, men også de samfunnsmessige normene som enkeltpersoner må navigere. Humoren som finnes i deres feilkommunikasjon understreker absurditeten som gjennomsyrer livene til de i kamp.
I romanen "Catch-22" av Joseph Heller, uttrykker en karakter som heter Clevinger vantro når han nevner navnet "Superman." Yossarian korrigerer ham imidlertid ved å referere til karakteren som "supraman", og fremhever et tema for absurditet og forvirring som er til stede gjennom fortellingen. Denne lille utvekslingen gjenspeiler bokens større kommentar til irrasjonaliteten i krig og samfunn, der skille mellom virkelighet og fars ofte uskarpe.
Dialogen tjener også til å illustrere karakterenes kamp med sine egne identiteter og de skjeve oppfatningene som oppstår i ekstreme situasjoner. Heller bruker slike øyeblikk for å kritisere ikke bare det militære byråkratiet, men også de samfunnsmessige normene som enkeltpersoner må navigere. Humoren som finnes i deres feilkommunikasjon understreker absurditeten som gjennomsyrer livene til de i kamp.