Grunnlaget for tragedien er menneskets hjelpeløshet mot sykdom, krig og død; grunnlaget for komedien er menneskets hjelpeløshet mot forfengelighet (kjærlighetens, grådighetens, begjærets, maktens forfengelighet).
(The basis of tragedy is man's helplessness against disease, war and death; the basis of comedy is man's helplessness against vanity (the vanity of love, greed, lust, power).)
Dette sitatet fremhever de grunnleggende forskjellene mellom tragedie og komedie ved å fremheve menneskelige sårbarheter. Tragedie oppstår fra våre uunngåelige kamper mot universelle og ukontrollerbare krefter som sykdom, konflikter og dødelighet, og fremkaller empati og refleksjon. Motsatt stammer komedie fra våre vedvarende, ofte absurde, tendenser til forfengelighet – som overdreven jakt på kjærlighet, grådighet, begjær og makt – som kan føre til humoristiske eller ironiske utfall. Å gjenkjenne disse underliggende menneskelige svakhetene hjelper oss å forstå de kontrasterende tonene og hensiktene med tragedie og komedie i kunst og liv, og illustrerer hvordan vår mottakelighet for ulike aspekter av naturen vår former våre største opplevelser og uttrykk.
