Kapellanen i "Catch-22" opplever et øyeblikk av åpenbaring når han oppdager teknikken for beskyttende rasjonalisering. Han synes det er nesten uanstrengt å transformere negative egenskaper til positive, og illustrerer et dyptgående perspektivskifte. Denne erkjennelsen gir ham en følelse av begeistring, ettersom han ser den enkle som en person kan rettferdiggjøre umoralske handlinger ved å tolke betydningen på nytt. Hans innsikt fører til en kraftig forståelse av hvordan oppfatning kan endre virkeligheten.
Dette konseptet understreker ideen om at moralske grenser kan bli uskarpe av rasjonell tanke, slik at enkeltpersoner kan rettferdiggjøre atferden deres, uavhengig av dens etiske implikasjoner. Kapellanen erkjenner at manipulering av disse oppfatningene krever liten intelligens, men mangel på karakter, og fremhever en mørk kritikk av hvordan samfunnet kan kondolere eller overse vice maskering som dyd. Denne ironiske vrien tjener til å stille spørsmål ved integriteten til moralske dommer i en kaotisk verden.