I denne passasjen opplever karakteren en dyp og intens sensasjon mens den er fysisk nær en annen person. Når hun dykker dypere inn i denne opplevelsen, blir det beslektet å komme inn i et mørkt rom, og fremkaller følelser som ser ut til å resonere med en tid utenfor hennes egen eksistens. Denne kjennskapsfølelsen antyder en forbindelse til noe primær og tidløs, og gir frem følelser som overskrider det vanlige livet.

Dessuten symboliserer mørket hun møter en reise inn i det ukjente. Det er parallell med begrepet død eller nær-død-opplevelser, og antyder en kontemplasjon av eksistens og grensene mellom livet og noe mer gåtefullt. Dette øyeblikket fanger kompleksiteten i menneskelige sensasjoner og de dype betydningene de kan fremkalle, og illustrerer en dyp utforskning av intimitet som berører temaer for liv, dødelighet og metafysisk.