Sitatet gjenspeiler en kraftig og fengslende tilstedeværelse av en karakter på en mørk veranda, noe som antyder en dyp forbindelse mellom henne og omgivelsene. Bildene indikerer at hun nesten er elementært, og overskrider det vanlige for å resonere med høyttalerens ønsker og følelser. Denne skildringen fremhever måten hun påvirker landskapet i følelsene sine, og former seg selv for å passe til sine lengsel.
I "On Green Dolphin Street"...