I Joseph Hellers "Catch-22" illustrerer en avgjørende dialog at den virkelige fienden ikke er definert av nasjonalitet eller troskap, men av trusselen mot ens liv. Yossarian fremhever krigens absurditet, og antyder at alle som setter deg en fiende, uavhengig av om de er på motsatt side. Dette perspektivet stiller spørsmål ved tradisjonelle forestillinger om lojalitet og fiendskap i konfliktens kaos.
Dette følelsen understreker krigføringens mangelfulle natur, der de vilkårlige linjene mellom venn og fiende oppløses i møte med overlevelse. Hellers arbeid antyder at selvbevaring er et grunnleggende instinkt, og utfordrer leseren til å vurdere moralens kompleksiteter i krig. Til syvende og sist kan det hende at den virkelige fienden ikke lett kan identifiseres og kan til og med eksistere innenfor ens egne rekker.