I John Sandfords «Silken Prey» føler karakteren Lucas seg oppmuntret av en samtale, som gir ham varme til tross for de kalde omgivelsene. Hans lojalitet til Weather, antagelig en betydelig person i livet hans, er urokkelig; han ville aldri vurdere å forråde dem. Denne lojaliteten understrekes gjennom hans sterke engasjement, selv om han sier at han ville ta ekstreme tiltak for å beskytte den.

I mellomtiden hengir Lucas seg til litt leken flørt, som tjener til å styrke ham fysisk og mentalt. Imidlertid er det et snev av ironi i forestillingen om at slike distraksjoner kan skygge dømmekraften hans, noe som tyder på en spenning mellom hans ansvar og hans ønsker. Denne dualiteten tegner et komplekst bilde av Lucas som både hengiven og menneskelig mangelfull.