Den første historien jeg skrev ble kalt «Dager», og jeg har veldig liten hengivenhet for den.
(The first story I wrote was called 'Days,' and I have very little affection for it.)
Dette sitatet gjenspeiler et vanlig inntrykk blant forfattere: de første verkene føles ofte grove eller ufullstendige, og skaperne deres har en tendens til å se dem med en blanding av forlegenhet og løsrivelse. Det fremhever hvordan våre ferdigheter og selvtillit vokser over tid, noe som fører til at vi blir mindre knyttet til tidlig innsats. Å erkjenne dette kan være befriende, og oppmuntre oss til å fortsette å skape uten å dvele ved tidligere ufullkommenheter.