Hagen sov fortsatt. Jeg fanget det uvitende. En hage som ennå ikke har begynt å tenke på mennesker. Vakker.
(The garden was still asleep. I caught it unawares. A garden that hasn't yet begun to think about people. Beautiful.)
Sitatet gjenspeiler et rolig øyeblikk i en hage som er uberørt av menneskelig tilstedeværelse. Den skildrer hagen som et rolig rom, og antyder at den eksisterer i en uskyld og ro, fri fra menneskers innflytelse. Denne stillheten forbedrer sin skjønnhet og presenterer naturen i sin reneste form.
Observasjonen at hagen "ennå ikke har begynt å tenke på mennesker" innebærer en følelse av tidløshet og en verden som opererer uavhengig av menneskelige bekymringer. Forfatteren, Jean Anouilh, fanger essensen av naturens skjønnhet i et øyeblikk av stillhet, og gir en kontrast mellom den naturlige verden og kompleksitetene som ble introdusert av menneskelig interaksjon.