Det plaget meg at det som ventet ikke ventet på meg
(It bothered me that whatever was waiting wasn't waiting for me)
Sitatet fra Jean Anouilhs "Antigone" gjenspeiler en dyp følelse av isolasjon som karakteren opplever. Det fanger henne erkjennelse av at det som ligger foran seg i fremtiden ikke er bestemt for henne, og understreker en dyp eksistensiell følelse av å bli koblet fra skjebnen hennes. Dette følelsen fremhever kampen mellom individuelle ønsker og skjebnenes uunngåelighet, og viser frem en tragisk bevissthet om at hendelsene som utspiller seg i livet hennes er utenfor hennes kontroll.
Anouilhs utforskning av temaer som plikt, kjærlighet og trass mot autoritet resonerer ideen om å vente på noe som aldri virkelig kommer. Antigones vilje til å hedre broren hennes kontrasterer skarpt med sin anerkjennelse av ensomheten hennes, og understreker ensomheten som ofte følger med jakten på edle idealer. Denne interne konflikten fungerer som en gripende påminnelse om kompleksitetene i menneskelige følelser og de ofte harde realitetene i livet.