Dere avsky meg, dere alle sammen med din lykke! Med livet ditt som må elsket for enhver pris. {…} Jeg spytter på ideen din om livet! {…} Dere er alle som hunder som slikker alt de lukter! {…} Jeg vil ikke forstå. Jeg er her for noe annet enn å forstå. Jeg er her for å fortelle deg nei, og å dø. Å fortelle deg nei og å dø.
(You disgust me, all of you, with your happiness! With your life that must be loved at all costs. {…} I spit on your idea of life! {…} You are all like dogs that lick everything they smell! {…} I do not want to understand. I am here for something other than understanding. I am here to tell you no, and to die. To tell you no and to die.)
Den siterte passasjen uttrykker en dyp forakt for de konvensjonelle ideene om lykke og liv omfavnet av andre. Foredragsholderen føler en sterk frastøtning overfor dem som ser ut til å verne om eksistensen ubetinget, og sammenligner dem med ukritiske dyr. Denne avvisningen betyr en dyp fremmedgjøring fra samfunnsnormer og en uvillighet til å tilpasse eller finne verdi i et liv dedikert til glede og overfladisk glede.
Dessuten understreker høyttaleren et ønske om ekthet over ethvert forsøk på forståelse eller aksept av mainstream -verdier. Deres erklæring om å være til stede ikke for forståelse, men for å tale negasjon understreker en kamp mot samfunnspress. Gjentakelsen av uttrykket "for å fortelle deg nei og å dø" forsterker en tragisk besluttsomhet, og fremhever en tro på at sann tilværelse kan ligge i motsetning til verdens verdier rundt dem.