De interne forholdene i Iran forverres i alle ledd. Fattigdom og arbeidsledighet blir stadig mer alvorlig, til tross for at Iran har blitt et utviklet og industrialisert land.
(The internal conditions in Iran are worsening in all aspects. Poverty and unemployment are becoming more severe, despite the fact that Iran has turned into a developed and industrialized country.)
Dette sitatet fremhever den paradoksale situasjonen i Iran der økonomisk vekst og industrialisering ikke nødvendigvis fører til forbedrede levekår for landets befolkning. Den understreker problemer som inntektsforskjeller og sosial ulikhet, og understreker at utvikling ikke bare handler om infrastruktur, men også om å sikre innbyggernes velvære. Den sterke kontrasten mellom økonomisk fremgang og forverrede interne vanskeligheter tjener som en påminnelse om at sann utvikling må være inkluderende og helhetlig.
