Den islamske revolusjonen, som den viste seg, gjorde mer skade på islam ved å bruke den som et instrument for undertrykkelse enn noen fremmed noen gang kunne ha gjort.
(The Islamic Revolution, as it turned out, did more damage to Islam by using it as an instrument of oppression than any alien ever could have done.)
I "Reading Lolita in Teheran" reflekterer Azar Nafisi etter kjølvannet av den islamske revolusjonen i Iran, og understreker at bevegelsen, som hadde som mål å opprettholde islamske verdier, til slutt forrådte disse idealene. I stedet for å fremme rettferdighet og opplysning, utnyttet regimet islam som et verktøy for undertrykkelse, noe som forårsaket dypere skade på troen enn utenlandske påvirkninger noen gang kunne.
Nafisis memoar illustrerer kampen fra individer som prøver å beskytte deres intellektuelle og kulturelle identiteter i et undertrykkende miljø. Gjennom sin fortelling fremhever hun konflikten mellom autoritarisme og personlig frihet, og viser at bruken av religion som et regjeringsinstrument kan føre til en dyp desillusjon med dets prinsipper.