I "Paris to the Moon" diskuterer Adam Gopnik dynamikken i nasjonalismen og dens tilbøyelighet til å utvikle seg til småsmessige klager og splittende retorikk. Han illustrerer hvordan, når nasjonalismen intensiveres, ofte fører til en forverring av sivil diskurs, noe som reduserer komplekse samfunnsspørsmål til forenklede og ofte ubehagelige konflikter. Uttrykket "nasjonalismens logikk strømmer alltid nedover, mot rennen" omslutter denne urolige trenden, og understreker hvordan høysinnede idealer kan bli forvrengt til lave, ekskluderende følelser.
Gopniks refleksjoner antyder at nasjonalisme, når den ikke er merket av, kan hindre samfunnet fremgang ved å fremme et miljø der sinne og frykt trives. I stedet for å forene mennesker under delte verdier, kan det føre dem fra hverandre, noe som fører til intoleranse og fiendtlighet. Til syvende og sist oppfordrer han leserne til å være forsiktige med slike bevegelser og til å søke mer inkluderende og konstruktive måter å fremme fellesskap og identitet, og styre unna den negative nedstigningen han beskriver.