Det eneste som skjedde var en krig, og ingen så ut til å legge merke til, men Yossarian og Dunbar. Og da Yossarian prøvde å minne folk, trakk de seg bort fra ham og trodde han var gal.
(The only thing going on was a war, and no one seemed to notice but Yossarian and Dunbar. And when Yossarian tried to remind people, they drew away from him and thought he was crazy.)
I Joseph Hellers "Catch-22" er karakterene Yossarian og Dunbar akutt klar over absurditeten som omgir dem, særlig den pågående krigen som ser ut til å bli ignorert av alle andre. Deres erkjennelse fremhever en følelse av isolasjon, da de sliter med å forstå galskapen til en verden som er opptatt av rutine og fornektelse mens Chaos regjerer. Yossarians forsøk på å konfrontere andre om krigen faller på døve ører, og understreker ytterligere frakoblingen mellom fornuft og samfunnsnormer.
Denne dynamikken viser frem det sentrale temaet i romanen, der individer blir fanget i en paradoksal situasjon som utfordrer deres oppfatninger av virkeligheten. Yossarian blir sett på som irrasjonell for å stille spørsmål ved krigen, og illustrerer hvordan samfunnet ofte stigmatiserer de som tør å konfrontere ubehagelige sannheter. Hellers skildring av denne spenningen inviterer leserne til å reflektere over sitt eget engasjement med samfunnsspørsmål og konsekvensene av å blinde øye for livets urolige realiteter.