Den eneste måten å forlate sirkelen på, å slutte å danse med fengsleren, er å finne en måte å bevare ens individualitet, den unike som unngår beskrivelsen, men skiller det ene mennesket fra det andre.
(The only way to leave the circle, to stop dancing with the jailer, is to find a way to preserve one's individuality, that unique which evades description but differentiates one human being from the other.)
I sitt memoar "Reading Lolita in Teheran" utforsker Azar Nafisi kampen for individualitet midt i undertrykkende samfunnsnormer. Hun antyder at ekte frihet kommer fra å opprettholde ens personlige identitet og motstå samfunnspresset som tar sikte på å homogenisere mennesker. Denne handlingen med å bevare individualitet gjør at man kan bryte seg fri fra begrensningene som er pålagt av autoritet, representert metaforisk som en 'fengsel.'
Nafisi understreker viktigheten av å anerkjenne de unike egenskapene som skiller hver person. I en sammenheng der det forventes konformitet, blir det å ivareta ens distinkte stemme en opprørshandling. Ved å feire mangfold og personlig uttrykk, kan enkeltpersoner utfordre undertrykkende systemer og hevde sin menneskelighet i en verden som ofte søker å redusere den.