Texaneren ville at alle i avdelingen skulle være lykkelige, men Yossarian og Dunbar. Han var virkelig veldig syk.
(The Texan wanted everybody in the ward to be happy but Yossarian and Dunbar. He was really very sick.)
Texanen i Joseph Hellers "Catch-22" blir fremstilt som noen som virkelig ønsker å bringe lykke til alle i avdelingen, bortsett fra Yossarian og Dunbar. Hans intensjoner fremhever en kontrast mellom hans idealisme og den urolige virkeligheten til karakterene i historien. Texans endelige mål er å skape en gledelig atmosfære, som indikerer et betydelig aspekt av menneskets natur: lengselen etter tilknytning og andres velvære.
Fortellingen avslører imidlertid at texanens optimisme overskygges av sin egen alvorlige sykdom. Denne sammenstillingen illustrerer absurditeten som er utbredt i romanen, der jakten på lykke ofte kan være nytteløs i møte med dystre omstendigheter. Hans karakter fungerer som en påminnelse om kompleksitetene i krigsopplevelser, der selv ønsket om å løfte andre kan stamme fra dyp personlig lidelse.