Problemet med å gråte over en løk er at når hakket er i gang og tårene begynner å være godt opp, det neste du vet at du bare ikke kan stoppe.
(The trouble with crying over an onion is that once the chopping gets you started and the tears begin to well up, the next thing you know you just can't stop.)
Dette sitatet fra Laura Esquivels "Like Water for Chocolate" fanger følelsesens ukontrollerbare natur, og sammenligner den med å hugge en løk som uunngåelig fører til tårer. Akkurat som å kutte løk utløser en overveldende respons, kan visse situasjoner fremkalle sterke følelser som kan spiral utover vår første intensjon. Sitatet reflekterer over hvordan en enkel handling kan slippe løs en flom av følelser, noe som gjør det vanskelig å gjenvinne ro når tårene begynner å flyte.
I sammenheng med historien understreker denne metaforen sammenhengen mellom mat, følelser og hukommelse. Hovedpersonens opplevelser på kjøkkenet fremkaller dype følelser, og matlaging blir et middel til å uttrykke sin indre uro. Dette fremhever hvordan hverdagslige aktiviteter kan tjene som utsalgssteder for emosjonell frigjøring, og illustrerer skjønnheten og rotet av menneskelig opplevelse når den blir møtt med sorg og nostalgi.