I Barbara Kingsolvers roman "Unsheltered", deler kvinnene i hovedpersonens familie en dyp forbindelse med naturen, spesielt med jordens skapninger. Deres bånd blir fremstilt gjennom en ritualistisk handling med å presse hvalben mot kistene deres, som symboliserer en mektig forening med den naturlige verden. Denne handlingen representerer både fysisk og åndelig sammenkobling, og fremhever det dype forholdet mellom menneskeheten og miljøet.

Dette bildet understreker lengdene kvinnene går for å fordype seg i essensen av livet rundt dem. Uttrykket fanger opp kampen og intensiteten av deres opplevelse, og fremkaller en følelse av ærbødighet for jordens vesener og legemliggjør temaet for å tilhøre et større økologisk system. Gjennom denne forbindelsen utforsker Kingsolver temaer om identitet, arv og den iboende koblingen mellom mennesker og den naturlige verden.