Det kommer ikke sjelden en krise i livet til mennesker, nasjoner og verdener, når de gamle formene synes klare til å forfalle, og de gamle handlingsreglene har mistet sin bindende kraft. Det onde i eksisterende systemer skjuler velsignelsene som følger med dem, og der reform er nødvendig, blir ropet hevet om undergraving.
(There comes not seldom a crisis in the life of men, of nations, and of worlds, when the old forms seem ready to decay, and the old rules of action have lost their binding force. The evils of existing systems obscure the blessings that attend them, and, where reform is needed, the cry is raised for subversion.)
Dette sitatet fremhever de uunngåelige øyeblikkene av omveltning som oppstår når etablerte systemer og normer ikke lenger tjener deres formål. Slike kriser avslører ofte underliggende feil, noe som gjør det vanskelig å se de positive sidene ved dagens orden. Disse periodene med uro kan være katalysatorer for meningsfulle reformer, men de risikerer også å gå ned i kaos hvis de blir misforstått eller mishandlet. Å anerkjenne disse tider som muligheter for konstruktiv endring, snarere enn bare ødeleggelse, kan føre til fremgang og fornyelse. Balansen mellom bevaring og transformasjon er delikat; å forstå når man skal utfordre og når man skal opprettholde er avgjørende for vekst.
