De kunne ikke berøre ham fordi han var Tarzan, Mandrake, Flash Gordon. Han var Bill Shakespeare. Han var Kain, Ulysses, den flygende nederlenderen; Han var mye i Sodom, Deirdre of the Sorrows, Sweeney i Nightingales blant trærne.
(They couldn't touch him because he was Tarzan, Mandrake, Flash Gordon. He was Bill Shakespeare. He was Cain, Ulysses, the Flying Dutchman; he was Lot in Sodom, Deirdre of the Sorrows, Sweeney in the nightingales among trees.)
Sitatet gjenspeiler ideen om en figur med større enn livet som legemliggjør forskjellige legendariske og mytologiske personas, noe som antyder at identiteten hans overskrider vanlige begrensninger. Ved å referere til Tarzan, Mandrake og Flash Gordon, fremkaller forfatteren bilder av heroiske karakterer som trosser konvensjonelle begrensninger, og antyder at emnet har en ekstraordinær, nesten usårbar essens.
I tillegg indikerer omtale av litterære og historiske skikkelser som Bill Shakespeare, Kain og Ulysses en rik billedvev av menneskelig opplevelse og historiefortelling. Denne blandingen av kulturelle referanser innebærer at motivet fungerer på et nivå som er nesten mytisk, inspirerende ærefrykt og beundring, mens han fremhever kompleksiteten i hans karakter i fortellingen om "Catch-22".