De snakket ikke på en stund. Johnson spratt toppen på den andre ølen, tok en lang slurk, og kastet så den nesten fulle boksen over skulderen og ned bakken. Farvel, gamle venn, sa han. Jeg tror det om et år, sa Virgil. Johnson: Si, hele denne slutte å drikke. . . det inkluderer ikke margaritas, gjør det?
(They didn't talk for a while. Johnson popped the top on the second beer, took a long swig, then tossed the nearly full can over his shoulder and down the hill. Good-bye, old friend, he said. I'll believe it a year from now, Virgil said. Johnson: Say, this whole stop-drinking thing . . . it doesn't include margaritas, does it?)
I et øyeblikks reflekterende stillhet åpnet Johnson en ny øl og tok en dyp drink, og kastet den resterende boksen ned bakken. Kommentaren hans, "Farvel, gamle venn," antyder at han kanskje prøver å ta farvel med et tidligere forhold til alkohol. Virgil, på den annen side, uttrykker skepsis til Johnsons evne til å forplikte seg til å slutte å drikke, og antyder en lengre reise fremover.
Johnson letter deretter stemningen ved å spørre spøkefullt om beslutningen hans om å slutte å drikke utelukker margaritas, og avslører en mer leken side. Denne interaksjonen viser spenningen mellom ønsket om endring og fristelsen til overbærenhet, og formidler temaer som kamp og kameratskap i samtalen deres.