De må sette sitt preg. De kan ikke bare se på. De kan ikke bare sette pris på. De kan ikke bare passe inn i den naturlige ordenen. De må få noe unaturlig til å skje. Det er forskerens jobb, og nå har vi hele samfunn som prøver å være vitenskapelige ... Vi har hatt fire hundre år med moderne vitenskap, og vi burde vite nå hva det er bra for, og hva det ikke er bra for. Det er på tide med en forandring.
(They have to leave their mark. They can't just watch. They can't just appreciate. They can't just fit into the natural order. They have to make something unnatural happen. That is the scientist's job, and now we have whole societies that try to be scientific... We've had four hundred years of modern science, and we ought to know by now what it's good for, and what it's not good for. It's time for a change.)
I Michael Crichtons "Jurassic Park", understreker forfatteren den aktive rollen til forskere i å forme verden rundt seg. I stedet for å være passive observatører, blir de drevet til å skape og innovere, og skyver ofte grensene for det som er naturlig. Dette perspektivet fremhever nødvendigheten av at forskere etterlater en tydelig innvirkning på samfunnet ved å utfordre den eksisterende orden og foreta dristige initiativer, da deres arbeid ikke bare handler om takknemlighet, men om å revolusjonere kunnskap og prosesser.
Crichton kritiserer også de vitenskapelige tilnærmingene som er tatt i det moderne samfunn, og antyder at det etter fire århundrer med vitenskapelig fremgang er avgjørende å anerkjenne begrensningene og de etiske implikasjonene av vitenskapelige bestrebelser. Oppfordringen til en endring peker på behovet for refleksjon rundt intensjonene og konsekvensene av vitenskapelige handlinger, og oppfordrer til en revurdering av hva vitenskapen skal prioritere. Denne fortellingen oppmuntrer til en bredere dialog om vitenskapens rolle i livene våre og ansvaret som følger med slik makt.