Vår feriemat-spurge var en liten kasse med mandariner, som vi fant latterlig spennende etter en åtte måneders avholdenhet fra sitrus .... Lily klemte hver til brystet før han avkledde den så forsiktig som en dukke. Når jeg så henne gjøre det mens hun satt kryssbenet på gulvet en morgen i rosa pyjamas, med lykke som lyser kinnene hennes, tenkte jeg: Lucky is the world, for å motta dette takknemlige barnet. Verdien er ikke tjent med penger, men en anbudsbalanse for forventning og lengsel.
(Our holiday food splurge was a small crate of tangerines, which we found ridiculously thrilling after an eight-month abstinence from citrus.... Lily hugged each one to her chest before undressing it as gently as a doll. Watching her do that as she sat cross-legged on the floor one morning in pink pajamas, with bliss lighting her cheeks, I thought: Lucky is the world, to receive this grateful child. Value is not made of money, but a tender balance of expectation and longing.)
Fortelleren reflekterer over en enkel høytidsglede - en liten kasse med mandariner - som gir enorm lykke etter en lang periode uten sitrus. Dette øyeblikket blir hjertevarmende, spesielt ettersom Lily forsiktig håndterer hver mandarin, og behandler dem med omhu og spenning, som minner om et barns dyrebare dukke. Det fremhever den rene gleden som finnes i små ting, og fortelleren føler seg heldig å være vitne til en slik takknemlighet hos barnet sitt.
Denne opplevelsen understreker at ekte verdi i livet ikke er målt etter rikdom, men av de emosjonelle forbindelsene vi har og gleden som finnes i våre ønsker og opplevelser. Forfatteren antyder at balansen mellom det vi forventer og hva vi lengter etter, dyrker en dyp forståelse for de enkleste gleder, og viser hvor meningsfulle øyeblikk ofte kan stamme fra livets beskjedne tilbud.