Dette er et av kjennetegnene til Vegas gjestfrihet. Den eneste berggrunnsregelen er ikke å brenne lokalbefolkningen. Utover det er det ingen som bryr seg. De vil helst ikke vite. Hvis Charlie Manson sjekket inn i Sahara i morgen, ville ingen stresse ham så lenge han tippet stort.
(This is one of the hallmarks of Vegas hospitality. The only bedrock rule is Don't Burn the Locals. Beyond that, nobody cares. They would rather not know. If Charlie Manson checked into the Sahara tomorrow morning, nobody would hassle him as long as he tipped big.)
I "Frykt og avsky i Las Vegas", fanger Hunter S. Thompson essensen av Las Vegas gjestfrihet, og understreker at den eneste uskrevne regelen er å respektere lokalbefolkningen. Dette prinsippet fremhever hvordan byen opererer på et grunnlag av overbærenhet og anonymitet, og prioriterer besøkende opplevelse fremfor moralsk granskning. Så lenge gjestene er sjenerøse med tipsene sine, kan de unndra seg sosial skjønn, og illustrerer en unik fasit av byens kultur.
Thompsons gripende observasjon gjenspeiler ideen om at i Vegas, overstyrer gjestfrihetens natur ofte etiske hensyn. Byen trives med et levende, kaotisk miljø der all oppførsel, uansett hvor tvilsom, tolereres hvis den ledsages av økonomisk raushet. Denne holdningen skaper ikke bare en innbydende atmosfære for turister, men avslører også de underliggende kompleksitetene i et sted som ofte prioriterer fortjeneste og underholdning fremfor konvensjonell moral.