De som har råd til privat skolegang, trenger ikke bekymre seg for at barna deres blir fratatt kunst, musikk og litteratur i klasserommet: de er mer skjermet, foreløpig fra læren om effektivitet som har vært radikalt omformet den offentlige skoleplanen.
(Those who can afford private schooling need not worry about their children being deprived of art, music and literature in the classroom: they are more sheltered, for now, from the doctrine of efficiency that has been radically refashioning the public school curriculum.)
I sin bok "The Republic of Imagination" diskuterer Azar Nafisi kontrasten mellom privat skolegang og offentlig utdanning, særlig når det gjelder kunst og humaniora. Hun antyder at familier med midler til å velge private skoler kan sikre at barna får en avrundet utdanning, rike på kunst, musikk og litteratur. Dette privilegiet gjør at de kan omgå den synkende vektleggingen av disse fagene som ofte følger med presset for effektivitet i offentlige skoleplaner.
Nafisi påpeker at barn på private skoler er noe isolert fra utdanningsreformene som prioriterer praktisk fremfor kreativitet. Dette fokusskiftet, der kunsten kan bli marginalisert, utgjør en trussel for en omfattende pedagogisk opplevelse for mange studenter i det offentlige systemet. Kommentaren understreker de bredere implikasjonene av utdanningsulikhet, og avslører hvordan tilgang til et pleiende læringsmiljø kan påvirke et barns intellektuelle utvikling betydelig.