Under oberst Korns styre var de eneste menneskene som var tillatt å stille spørsmål de som aldri gjorde det. Snart var de eneste menneskene som deltok de som aldri stilte spørsmål, og øktene ble avsluttet helt, siden Clevinger, korporalen og oberst Korn var enige om at det verken var mulig eller nødvendig å utdanne mennesker som aldri stilte spørsmål ved noe.
(Under Colonel Korn's rule, the only people permitted to ask questions were those who never did. Soon the only people attending were those who never asked questions, and the sessions were discontinued altogether, since Clevinger, the corporal and Colonel Korn agreed that it was neither possible nor necessary to educate people who never questioned anything.)
I "Catch-22" etablerer oberst Korn en kultur der avhør frarådes, noe som fører til et scenario der bare de som avstår fra henvendelse er til stede. Dette miljøet skaper en hul diskurs, noe som gjør øktene ineffektive og til slutt fører dem til å opphøre helt. Ironien er at ved å ekskludere avhør blir muligheten for ekte utdanning og forståelse utslettet.
Denne situasjonen fremhever en bredere kritikk av maktdynamikk og samsvar. Avtalen mellom Clevinger, oberst Korn og korporalen gjenspeiler en urovekkende enighet om at det er unødvendig å samarbeide med enkeltpersoner som ikke stiller spørsmål ved autoritet eller søker kunnskap. Dette understreker farene ved selvtilfredshet og tap av kritisk tanke i organisasjoner eller samfunn.