I "Paris to the Moon" utforsker Adam Gopnik det komplekse forholdet mellom språk og identitet når han reflekterer over sine opplevelser som lever i Paris. Han beskriver hvordan språk former våre oppfatninger og interaksjoner, og understreker at vår innfødte tunge er dypt sammenvevd med våre emosjonelle og kulturelle røtter. Denne forbindelsen påvirker hvordan vi navigerer i verden rundt oss, spesielt i et fremmed miljø der vi kan føle oss malplassert, og stole på et andrespråk.

Sitatet "Vi svømmer på andre språk, vi puster inn våre første" fanger essensen av denne opplevelsen. Det antyder at selv om man kan bli flink til å snakke et andrespråk, er det førstespråket som virkelig opprettholder og definerer oss på et grunnleggende nivå. Gopniks fortelling inviterer leserne til å vurdere hvordan språk ikke bare fungerer som et kommunikasjonsmiddel, men også som et fartøy for våre inngrodde minner og identiteter, og former måten vi forholder oss til forskjellige kulturer.