I Joseph Hellers "Catch-22" blir kompleksiteten i menneskets natur fremhevet gjennom hovedpersonens observasjoner. Karakteren reflekterer over en verden der individer utnytter andres velvilje, med fokus på kommersialiseringen av selv de mest oppriktige følelser. Dette perspektivet avslører et kynisk syn på samfunnet, der altruisme overskygges av egeninteresse og gevinstfremstilling.
Sitatet understreker en gjennomgripende desillusjonering med den menneskelige tilstanden, og illustrerer hvordan livets hellighet ofte overskygges av grådighet. I stedet for å se edle idealer som himmel eller tilstedeværelse av velvillige figurer, oppfatter karakteren en virkelighet drevet av materiell gevinst og utnyttelse av lidelse, noe som antyder en dyster kommentar til samfunnsverdier.