Når folk forteller historier på skjermen, kan du vise folks reaksjoner, spille av disse reaksjonene, og det kan være morsomt. Men når det er noen som bare gir en mening om ting, selv om meningen er litt interessant, er det potensielt dødelig. Det må gå veldig raskt.
(When people are telling stories on screen, you can show the reactions of people, play it off those reactions, and it can be fun. But when it's someone just giving an opinion on things, even if the opinion is kind of interesting, that is potentially deadly. It has to be really quick.)
Dette sitatet understreker viktigheten av visuell historiefortelling og tempo i media. Å vise reaksjoner øker engasjementet og gir dybde til historiefortellingen, spesielt i visuelle formater som film eller TV. Omvendt kan lange monologer eller meninger miste publikumsinteressen med mindre de leveres raskt og effektivt. Innsikten antyder at en rask, dynamisk tilnærming holder seerne investert og forhindrer at innholdet blir kjedelig eller skadelig. Det fremhever kraften til visuelle signaler over langvarige verbale forklaringer for å fange og opprettholde oppmerksomhet.
