Yossarian satte fart på tempoet for å komme seg unna, løp nesten. Natten var fylt av skrekk, og han trodde han visste hvordan Kristus må ha følt seg da han gikk gjennom verden, som en psykiater gjennom en avdeling fullt av nøtter, som et offer gjennom et fengsel fullt av tyver. For et kjærkomment syn en spedalsk må ha vært!
(Yossarian quickened his pace to get away, almost ran. The night was filled with horrors, and he thought he knew how Christ must have felt as he walked through the world, like a psychiatrist through a ward full of nuts, like a victim through a prison full of thieves. What a welcome sight a leper must have been!)
I dette utdraget fra Joseph Hellers "Catch-22" opplever karakteren Yossarian et sus av frykt og haster når han prøver å unnslippe den skremmende atmosfæren som omgir ham om natten. Mørket ser ut til å være fylt av trusler, noe som får ham til å reflektere over kampene som historiske skikkelser står overfor som Kristus, som reiste gjennom en verden fylt av galskap og fare. Han føler seg beslektet med noen som prøver å navigere gjennom kaos mens han er omgitt av de som ikke forstår hans situasjon.
Denne sammenligningen med Kristus fremkaller en følelse av empati og fortvilelse, og fremhever isolasjonen og galskapen som er til stede i Yossarars liv. Han ser for seg en spedalsk, ofte sett på som en utstøtt, som et fyrtårn av håp i et så dystert miljø. Denne forestillingen understreker dybden i Yossarars interne konflikt og setter scenen for hans pågående søken etter mening og fornuft midt i en verden som har gått galt.