Du kom nettopp ut av sykehuset for ti dager siden, "Milo minnet ham ombyggende." Du kan ikke fortsette å løpe inn på sykehuset hver gang noe skjer du ikke liker. Nei, det beste å gjøre er å fly oppdragene. Det er vår plikt.
(You just came out of the hospital ten days ago," Milo reminded him reprovingly. "You can't keep running into the hospital every time something happens you don't like. No, the best thing to do is fly the missions. It's our duty.)
I Joseph Hellers "Catch-22" uttrykker en karakter ved navn Milo bekymring for en kameratens hyppige sykehusbesøk etter en nylig utskrivning. Han fremhever viktigheten av å ikke søke tilflukt på sykehuset når det oppstår utfordringer, og understreker nødvendigheten av å møte ens ansvar direkte. Milo mener at det beste handlingsforløpet er å engasjere seg fullt ut i oppdragene sine, noe som antyder en følelse av plikt og spenst midt i motgang.
Denne utvekslingen gjenspeiler et sentralt tema i romanen, der karakterer sliter med krigens absurditeter og pliktpresset. Milos påminnelse fungerer som en kritikk av eskapisme og en oppfordring til å konfrontere de tøffe realitetene de står overfor. Gjennom denne dialogen utforsker Heller kompleksiteten i tapperhet og forventningene som er plassert til enkeltpersoner i krigstid.