Du gjør bestikkelsen stor nok, og de finner deg. Bare sørg for at du gjør alt rett i det fri. La alle få vite nøyaktig hva du vil og hvor mye du er villig til å betale for det. Første gang du oppfører deg skyldig eller skammer deg, kan du komme i trøbbel. Jeg skulle ønske du ville komme med meg, bemerket Milo. Jeg vil ikke føle meg trygg blant folk som tar bestikkelser. De er ikke bedre enn en haug med kjeltringer. Du vil være i orden, Yossarian forsikret ham med selvtillit. Hvis du får problemer, er det bare å fortelle alle at sikkerheten i landet krever et sterkt innenlandsk egyptisk-bomull som spekulerende industrien.
(You make the bribe big enough and they'll find you. Just make sure you do everything right out in the open. Let everyone know exactly what you want and how much you're willing to pay for it. The first time you act guilty or ashamed, you might get into trouble. I wish you'd come with me, Milo remarked. I won't feel safe among people who take bribes. They're no better than a bunch of crooks. You'll be all right, Yossarian assured him with confidence. If you run into trouble, just tell everybody that the security of the country requires a strong domestic Egyptian-cotton speculating industry.)
Dialogen fremhever et kynisk perspektiv på bestikkelser og korrupsjon. Det antyder at hvis man er gjennomsiktig om intensjonene sine og tilbyr en betydelig bestikkelse, kan de navigere i de moralske kompleksitetene uten å trekke mistanke. Forestillingen er at skyld og skam kan føre til problemer, og understreker viktigheten av å være dristig og åpen i korrupte omganger.
Milo uttrykker ubehag over å være rundt mennesker som er engasjert i korrupt praksis, og likestiller dem med kriminelle. Yossarian beroliger ham og indikerer at å ta i bruk en strategisk begrunnelse kan bidra til å unngå negativt nedfall. Dette gjenspeiler absurditeten og moralsk tvetydighet som er til stede i "Catch-22", der etiske linjer er uskarpe i jakten på egeninteresse og overlevelse.