I Joseph Hellers "Catch-22" bruker karakteren Yossarian et levende språk for å uttrykke sin frustrasjon over krigens absurditet og den byråkratiske naturens byråkratiske natur. Uttrykket adresserer de absurde egenskapene til de rundt ham, og understreker deres selvtilfredshet og mangel på dybde. Hellers skildring gjenspeiler desillusjonen som mange soldater opplever, fanget i et system som prioriterer regler over individuelle liv.

Dette sitatet innkapsler Yossarians voksende frastøtning mot samfunnsnormer og menneskene som legemliggjør dem. Det fremhever en bredere kritikk av selvtilfredshet, noe som antyder at de som holder seg blindt til status quo ikke bare er utenkelige, men også hindrer fremdriften i meningsfull endring. Hellers arbeid inviterer til slutt leserne til å stille spørsmål ved integriteten til slike karakterer og systemene de representerer.