I Joseph Hellers "Catch-22" blir karakteren konfrontert med de harde realitetene i krig og dens psykologiske innvirkning. Dialogen fremhever en kamp for å forsone seg med krigføringsbegrepet, og peker mot en dyptliggende manglende evne til å akseptere brutaliteten som følger med den. Det kaster lys over frykten som mange soldater står overfor og de interne konfliktene de tåler når de kjemper med sin dødelighet.

Denne utvekslingen avslører også et felles følelse blant individer som opplever strekkene fra kamp - en naturlig frykt for døden. Karakterens innrømmelse av en "sykelig motvilje mot å dø" illustrerer et grunnleggende menneskelig instinkt til å holde seg til liv, og understreker den absurditet og krigens kaos som heller kritiserer gjennom romanen. Dermed gjenspeiler samtalen bredere fryktstemaer og absurditeten til militærbyråkrati som definerer historien.