'The 400 Blows' var så mye lik min egen barndom, at det virkelig sjokkerte meg.
('The 400 Blows' was so much like my own childhood, it really stunned me.)
Dette sitatet fremhever hvor dypt personlig og autentisk François Truffauts film er, som gir gjenklang med seere som ser sine egne opplevelser reflektert på skjermen. Den fremkaller en følelse av nostalgi og understreker filmens kraft for å koble oss med universelle aspekter ved barndommen, som uskyld, opprør og oppdagelse. Filmskaperens evne til å skildre en slik relaterbar fortelling kan vekke både empati og refleksjon hos publikum, og minner oss om viktigheten av historiefortelling for å forstå oss selv og andre.