OK, jeg skal danse med deg, sa hun, før Yossarian selv kunne snakke. Men jeg vil ikke la deg sove med meg. Hvem spurte deg? Yossarian spurte henne. Du vil ikke sove med meg? utbrøt hun med overraskelse. Jeg vil ikke danse med deg.
(All right, I'll dance with you, she said, before Yossarian could even speak. But I won't let you sleep with me. Who asked you? Yossarian asked her. You don't want to sleep with me? she exclaimed with surprise. I don't want to dance with you.)
I Joseph Hellers "Catch-22" oppstår et øyeblikk der en kvinnelig karakter, som viser hennes selvsikkerhet, samtykker i å danse med Yossarian, men avviser hans fremskritt for noe mer intimt. Hennes svar fremhever hennes autonomi og dynamikken mellom karakterene, og illustrerer kompleksitetene i deres samspill.
Yossarars forvirring og overraskelse over hennes reaksjon avslører hans egne forventninger og intensjoner, og kaster lys over kjønnsroller og kommunikasjons misforståelser. Denne utvekslingen eksemplifiserer absurditeten og den ofte humoristiske naturen til forhold i sammenheng med romanens bredere temaer.