Og likevel nå og da lot han seg stjele et blikk på henne. Nydelige mørke farger på huden, håret og øynene. Vi er halvbakte sammenlignet med dem. Tillatt ut av ovnen før vi var ferdig. Den gamle aboriginale myten; Sannheten, der.
(And yet now and then he let himself steal a glance at her. Lovely dark colors of her skin, hair, and eyes. We are half-baked compared to them. Allowed out of the kiln before we were fully done. The old aboriginal myth; the truth, there.)
Passasjen gjenspeiler talerens beundring for en kvinnes skjønnhet, og bemerker rikdommen i hennes mørke hud, hår og øyne. Denne beundringen er kombinert med en følelse av underordnethet, ettersom høyttaleren føler seg ufullstendig eller "halvbakt" sammenlignet med henne, noe som antyder en lengsel etter dybde og autentisitet som han oppfatter i hennes nærvær.
Henvisningen til en gammel aboriginal myte antyder en dypere sannhet om identitet og eksistens. Det fremkaller temaer for kulturell rikdom og den komplekse naturen ved å bli fullstendig realisert, og kontrasterer talerens egen uferdige tilstand med kvinnens opplevde helhet. Dette understreker ideen om å strebe etter fullstendighet midt i en verden av overfladiskhet.